Miljøstatus i Noreg  |   Miljøstatus i fylka  |   Miljøstatus i kommunane  |   Om nettstaden  |   Sidekart
Hovedside
Friluftsliv

Naturopplevingar - ein del av kulturarven
Friluftsliv er ein livsstil for meir enn 80 prosent av oss. Turar sommar som vinter, bading og båtliv, jakt og fiske. Fjellet har i meir enn 100 år vore vår "nasjonale natur" og draumen for liten og stor. Utfordrande, vilt og mildt på same tid. Naturopplevingar fremjer respekt og forståing for naturen, og er samstundes ei kjelde til trivsel og helse både i kvardag og ferie. Slik er det i Rogaland og.


Norsk friluftsliv er tufta på allemannsretten, retten til fritt å ferdast og å opphalde seg i utmark. Det er eit nasjonalt mål at alle skal kunne drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg aktivitet både i nærmiljøet og i naturen elles.
Rogaland: Eit mangfold av aktivitetar
Fylket har ein svært variert natur med gode tilhøve for kystfriluftsliv, turar i skog og mark og friluftsliv i fjellet. Samstundes er det vanskeleg å få dekka friluftslivbehovet godt nok i nærmiljøet, særleg på Nord-Jæren. Dette området er òg kjenneteikna av at det ikkje finst bymark som er lett tilgjengeleg med offentleg transportmiddel.
Friluftslivet i fylket har lange tradisjonar og er under rask utvikling.   Nasjonale undersøkingar viser at friluftslivet utgjer ein aukande del av fritidsaktivitetane til folk flest i takt med høgare levestandard, meir fritid og lågare pensjonsalder, samstundes som fleire utfører eit aktivt friluftsliv. Men det skjer og ei endring i kva for fritidsaktivitetar folk føretrekk. Vi har ei tilsvarande utvikling i Rogaland.
Helse i friluft
Aktiv bruk av naturen gir betre helse, både fysisk og psykisk. Friluftsliv er positivt både som førebyggjande tiltak og som behandling for ulike lidingar. Undersøkingar viser m.a. at det er direkte samanheng mellom fysisk aktivitet og lågare dødelighet. Allsidig fysisk aktivitet, sol og lys, spontane opplevingar og impulsar og oppleving av fulglar og dyr er faktorar som kvar for seg verkar positivt på helsa. Friluftslivet kan ha alle desse i kombinasjon. Dette er ein hovudgrunn til at det offentlege har satsa sterkt på friluftsliv dei siste ti-åra.
Barn har fått dårlegare motoriske evner dei siste 10-15 åra. Dette kan ha samanheng med meir passiv og vaksenstyrt inneaktivitet, einsidige leikemiljø og barnehagar og mindre fri leik i natur. Dette kan vera ein grunn til at muskel- og skjelettplager aukar.
 
Rogaland bur etter kvart ein stor del av befolkninga i byar eller tettstadar. I ein travel kvardag med ein straum av sanseinntrykk er nære turområde viktige for å finne ro og redusera stress. Mange får dagleg trim og avveksling i å bruka turvegane i desse områda til å koma seg til og frå arbeid. Ei god og avstressande ramme rundt ein slitsam arbeidsdag. Fjordane, dalane, øyane, fjellet gjev djupare "mentalt påfyll" i helger og feriar.
 
For mange rogalendingar er fjellturar ei kjelde til oppleving og helsebot. Besøksstatistikken til Stavanger Turistforening syner at nær 20 000 personar har nytta turistforeninga sine hytter kvart år dei siste åra.
Opplæring og sikring av område
Styrking av friluftslivet i samsvar med nasjonale, regionale og lokale målsetjingar, krev innsats over tid på brei front:
  • oppleving og læring i skole og barnehage
  • arbeid i frivillige organisasjonar
  • sikring av område i regional og lokal planlegging
Ved sikring av område for friluftsliv skaffar stat eller kommune seg rådvelde over eigedomar ved kjøp eller avtale om varig bruksrett. I  Rogaland er pr. 1. januar 2007 sikra fleire hundre større og mindre eigedomar for allmenta. Etter kvart som kampen om areala aukar, vert sikring av område for allmenta endå viktigare.
 
FINK
Naturen i Rogaland er pressa frå mange kantar. Det er stort aktivitetsnivå både i sentrale strok i utkantane. Eksempel er hus- og hyttebygging, kraftutbygging, nye vegar, industri, akvakultur, nydyrking og skoghogst.
 
For bedtre å kunne argumentera for dei mjuke samfunnsverdiane har Rogaland fylkeskommune fått laga ein fylkesdelplan som dokumenterer og synleggjer dei viktigaste verdiane innanfor friluftsliv, idrett, natur og kulturvern (FINK). Dette er ein eineståande plan i nasjonal samanheng. Nå er det opp til kommunane å nytte han i si lokale planlegging.
 
 
Regionale miljømål
  • Innbyggjarane i byar og større tettstader skal ha tilgang til minst 3 km samanhengande turveg i naturprega område innafor 500 m frå bustaden.
  • Gje folk - også i dei mest folkerike delane av fylket - høve til friluftsliv i lite tilrettelagde område med høge natur- og kulturlandskapskvalitetar.
  • Auka høve og kjennskapen til å nå regionale turmål utan bruk av bil.
  • Sikre og opparbeide eit regionalt nettverk av naturhamner.Sikre leikenatur i nærmiljøet ved ny bustadutbyggjing og ta vare på / gjenskape leikenatur i etablerte bustadområde. Alle nye bustadområde skal ha "100-meterskogar", kor barn trygt skal kunne leike og finne utfordringar.
  • Halde fram arbeidet med å betre høve til jakt og fiske, i nært samarbeid med kommunane.
  • Alle som vil fiske laks, sjøaure og innlandsfisk i Rogaland skal ha høve til det på stader det er sannsynleg å fange fisk.
  • Fiskereglane skal vere enkle og ikkje ekskludere nokre grupper av fiskarar.
Temabilde

Bookmark and Share
Ansvarleg redaktør Fylkesmannen i Rogaland. Kontaktinformasjon: Per Terje Haaland, 
tlf +47 51 56 89 16 pth@fmro.no eller Anita Bjørsvik tlf +47 51 56 19 18 abj@fmro.no
Sist oppdatert 29.04.2008 : Fylkesmannen i Rogaland